Mitt Berlevåg - kan det bli ditt?

I grønn sommerkjole og med en lett jakke, landet jeg på Kirkenes flypass en sommerdag for mange år siden. Forvirret lette jeg etter seteplassen min i Widerøe flyet som skulle ta meg langs Finnmarkskysten til Berlevåg for første gang. Til tross for hyppig reisevirksomhet, og med SAS gullkort i veska fremsto jeg så keitete siden jeg ikke forsto at alle Widerøe sine fly langs kysten har free seating at kommentarer fra en av de bakre rekkene med ”typisk søring” var berettiget.

Jeg skulle lede en samling for kommunens ledergruppe og på vei ut til ett av Norges vakreste kurssenter Kongsfjord gjestehus ble jeg så fascinert av et landskap som jeg aldri hadde sett, og av rein vandrende langs store deler av veien. Den stakkaren som kjørte meg lurte nok på hvilke konsulenter han hadde hentet som ikke klarte å la være og be om at vi stoppet for hver sving for å ta nye bilder.



Tenk så fascinert av natur, hav og farger. Men likevel var det en ting som gjorde enda større inntrykk på meg. Folka.

De som har et direkte, rått og for en Sørlending noen ganger brutalt språk. Men for en varme. Kanskje er det været – ja det er mye vær der, kanskje er det havet – det hender ofte at ikke Hurtigruta kan legge til som gjør at folka i Berlevåg er så varme, rause og imøtekommende.

Det å få spise Hyse eller Kongekrabbe sammen med han som har fisket det, det å ta på seg en varm lue og votter som ei snill ei har strikket til deg fordi du alltid er litt for tynt og konsulentkledd når du kommer dit. Det å få gå turen opp til TanaHorn som NAF veibok har kåret til en av Norges fineste turer, og på vei ned til fjæra ser ryper før du avslutter turen med å sitte sammen med fine folk med bål, lyden fra hav og en utsikt som du nesten ikke trodde fantes.


Du finner ingen restaurantkjeder eller kaffebar- men de har egen fiskebutikk, kunstgalleri og et musikk- og kulturliv som selv den mest urbane ville misunne. De har en ny skole med gode lærekrefter som ivrer etter å gi barn og unge gode oppvekstsvilkår. Idrettshall, hornmusikk, puben eller den lokale sangerforeningen – tilbudene er mange og det er bare å velge.

Et av de mest brukte ordene i tema endringsledelse er å være ”adaptable”. Er det noe jeg beundrer folka i Berlevåg for enten det er politikeren, kommuneledelsen, det lokale helsesenter eller ei av de blide og hjelpsomme på flyplassen for å så er det at de alltid er løsningsorienter. ”Vi må jo bare fikse det”

Som konsulent har jeg vært heldig å få reise verden over. Ingen andre steder enn Berlevåg har tatt en så stor plass i hjerte mitt. Jeg synes Rolf Jakobsen sier det så klokt:

Se oftere mot nord.

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

Finn den ulendte stien. Hold den.

Den er kortere.

Nord er best.

Vinterens flammevirvel, sommernattens mirakel

 

Gå mot vinden, klyv berg.

Se mot nord.

Oftere

Det er langt dette landet.

Det meste er nord

 

Nå skal de rekruttere en ny Rådmann. Vil du være med å utvikle et godt sted til å bli enda bedre, og lover du meg å ta godt vare på de fine folka så synes jeg du skal søke på jobben!

Les mer om stillingen som Rådmann